OM TERNINGEN ARENA

Terningen Arena – fra spenstig visjon til pulserende virkelighet

På nyåret er det fem år siden Terningen Arena ble tatt i bruk. Som femåringer flest er Terningen Arena full av liv og energi, i stadig vekst og har definitivt fremtiden foran seg.
Fem år er i mange henseende kort tid, men Terningen Arena har allerede blitt et viktig og selvfølgelig samlingssted for en rekke virksomheter innen utdanning, forskning, idrett, kultur og næringsvirksomhet. En arena i ordets rette forstand, med folkehelse som overordnet faglig profil.
I dag fremstår anlegget og virksomheten som en suksess og som en selvfølgelig del av bybildet. Men det er ingen selvfølgelighet at det ble slik. Med fasit i hånd kan det være nyttig å studere hvorfor dette prosjektet har lykkes så godt, og notere seg lærdom til senere bruk.
Veien frem
Det tok nærmere ti år fra de første tankene om et «flerbruksanlegg» ble diskutert, til ideen ble realisert. I alle disse årene holdt man fast på tanken om at samordning av flere brukeres behov for lokaler kan gi bygg som muliggjør høy utnyttelsesgrad, og dermed bedre økonomi. I tillegg gir fysisk samlokalisering et godt utgangspunkt for faglig kunnskapsdeling, samarbeid og utvikling. Først var det i hovedsak idrettens behov for innen- og utendørsanlegg som ble vurdert. Forsvarets utvikling av Østerdal garnison var i full gang, og på Terningmoen var moderne fasiliteter for fysisk trening nærmest ikke-eksisterende. Forsvaret hadde også behov for andre nybygg og oppgraderinger. Her var det kanskje muligheter for å samordne løsninger? Usikkerhet rundt Forsvarets fremtid på Terningmoen gjorde denne samhandlingen vanskelig, men åpnet samtidig for fradeling av tomtearealer. Dersom Terningmoen skulle nedlegges ville kommunen uansett kunne overta arealene, og ved videre drift av leiren ville det planlagte anlegget inneholde basisfasiliteter som Forsvaret kunne leie.
Høgskolen i Hedmarks avdeling i Elverum hadde tilhold i spredt, til dels gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse. En erkjennelse av at noe måtte gjøres for å kunne konkurrere om fremtidens studenter resulterte i en viktig beslutning: Høgskolen ville se på muligheten for å samle virksomheten i Elverum i én campus på Terningmoen. Dette ble et viktig gjennombrudd som satte fart i utformingen av det som etter hvert ble Terningen Arena. Idrett, kultur og folkehelse skulle bli en overordnet profil på virksomheten i anlegget.
Tre års arbeid med konsept, mulige partnere og innhold munnet i 2004 ut i et forprosjekt som ble lagt fram for Elverum kommune. Kommunestyret vedtok enstemmig rådmannens innstilling om et kommunalt investeringstilskudd på 55 millioner kroner.
Flerbruksanlegget AS ble etablert i januar 2005 som et heleid kommunalt selskap, med formål å etablere Terningen Arena, og legge til rette for sambruk, videre utvikling og vekst.
Hva ble resultatet?
Visjonen ble virkelighet. Kanskje ble virkeligheten større enn visjonen: En topp moderne campus for en høgskoleavdeling i vekst, storstue for Elverum Håndball, en av landets flotteste turnhaller, klatreanlegg, konsertsal, utendørs anlegg for friidrett, fotball, tennis med mer. Egen barnehage, næringsarealer for en rekke virksomheter under folkehelseparaplyen, offentlig og privat virksomhet side om side. Og etter hvert fikk vi et splitter nytt hotell på andre siden av veien.
Terningen Arena er i stadig vekst, og når pågående byggetrinn er ferdig har vi passert 30 tusen kvadratmeter bygningsmasse. Utendørs idrettsanlegg dekker et areal på over 28 dekar. Totalt er det investert nærmere 850 millioner kroner, inklusiv hotellet.
Med studenter, ansatte og besøkende regner vi med at ca. 3000 mennesker daglig passerer inn dørene på Terningen Arena.
Hva kan vi lære?
For å skaffe seg verdifull erfaring er det like viktig å forstå hvorfor noe lykkes, som å spørre hvorfor prosesser mislykkes.
I Terningen Arenas skapelseshistorie ligger det verdifull og kanskje avgjørende innsats fra så mange enkeltmennesker og instanser at en full opplisting er umulig. Jeg vil likevel peke på noen faktorer som jeg selv mener har vært sentrale.
Trond Hagen har blitt kalt Terningen Arenas far. Hans rolle som idemaker, ildsjel og formidler av entusiasme og energi gjennom hele prosessen har demonstrert betydningen av å ha en frontfigur som ikke taper visjonen av syne, selv når andres mot og håp svikter.
Når det gjaldt som mest viste Elverum kommune en avgjørende fremsynthet og handlekraft som med all tydelighet demonstrerte hva prosjektet var forventet å bety for utviklingen i Elverum. Terningen Arena har blitt hva det er gjennom positive holdninger, raushet og vilje til å løse utfordringene. I det henseende har det vært meget betryggende å ha Utstillingsplassen eiendom AS som regionalt forankret eiendomsaktør med på laget.
Sist, men ikke minst, har det vært en suksessoppskrift å ha et bevisst forhold til sammensetningen av virksomheter i anlegget. I dag er det et komplementært mangfold der kunnskapsdeling og samarbeid kan gi vekst til alle.
Terningen Arena kommer til å vokse videre. Men det skal være en vekst som bidrar med faglig utvikling og stimulans til den etablerte faglige profilen; forskning, utdanning, idrett, kultur og folkehelse.

Skrevet av:
Einar A Brænd
Daglig leder Flerbruksanlegget AS